Handlingsplan mot mobbing 2017

Logo

1. Mål for skolemiljøet

Alle elever på Abildsø skole skal ha en trygg skolehverdag. Ingen skal krenkes eller mobbes, og alle skal vite hva krenkende adferd og mobbing er.

 

2. Definisjon – en felles forståelse

 

Krenkende atferd: Med krenkende atferd mener vi alle former for negativ atferd som rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatt. Krenkende atferd kan være sjikane gjennom ord og handling som utføres uten respekt for den andres integritet.

 

Mobbing: Med mobbing mener vi gjentatt negativ, eller "ondsinnet" atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

Vold: Med vold mener vi at noen bruker fysisk makt for å skade andre.

 

Rasisme: Med rasisme mener vi at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget fordi de har annen hudfarge, en annen religion, snakker et annet språk eller har en annen kulturell bakgrunn

 

Diskriminering: Med diskriminering mener vi dårligere behandling, trakassering og forskjellsbehandling på grunn av kjønn, seksuell legning, funksjonsevne, tro, hudfarge eller etnisk opprinnelse.

 

Utestenging: Med utestenging mener vi å bli holdt utenfor en gruppe eller klasse der en har naturlig tilhørighet.

 

Uthenging: Med uthenging mener vi krenkende ord og negativ omtale på internett, sosiale medier og i skoletiden.

            Eksempel brev, lapper, SMS, Facebook, Instagram o.l

 

3. Skolens forebyggende arbeid

 

3.1 Oversikt over skolens forebyggende arbeid

 

Holdningsarbeid: På vår skole baseres holdningene på respekt; respekt for hverandre og hverandres eiendom. Vi aksepterer og anerkjenner at vi er forskjellige. Det er nulltoleranse for plaging, trusler og vold.

 

Partnerskap mot mobbing: Avtalen om Partnerskap mot mobbing er lagt til grunn for utarbeidelsen av denne handlingsplanen. Avtalen krever tydelige ledere og ansatte som tar aktivt ansvar for trygge læringsmiljøer, styrking av skolen som organisasjon, og raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap om forsking, nye verktøy og regelverk.

 

Årshjul: For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing og krenkende atferd, settes faste tiltak på skolen inn i en kalender for skoleåret.

 

Ledelsens rolle: Handlingsplanen, ordensreglementet og skolens kjøreregler gjennomgås med samtlige elever og ansatte i starten av hvert skoleår. Ansatte ved skolen skal ha en felles forståelse av hva skolen anser som krenkende atferd og mobbing. Ansatte skal signere på at planene er lest og forstått.

 

Ansatte ved skolen: Hindre at krenkende atferd og mobbing oppstår og sikrer at slik atferd blir oppdaget og tatt hånd om tidlig. Kjenne rutiner knyttet til oppl.9a-3(2.&3.ledd)

 

Trivselsundersøkelse/klassetrivsel.no: Gjennomføres minimum 3 ganger per halvår. Elever som melder om uregelmessigheter i forhold til det psykososiale miljøet følges umiddelbart opp i flg. rutiner i Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing.

 

Klassemiljø: Kontaktlærer sørger for at elevene blir kjent med hverandre ved skolestart. Kontaktlærer, faglærere og elever samarbeider om å utvikle et godt klassemiljø. Handlingsplanen (og skolens ordensreglement og kjøreregler) gjennomgås i den enkelte klasse. Arbeidet med klassemiljø, læringsmiljø og atferd følges opp gjennom hele skoleåret.

 

Klassens time: Det er lagt opp til minst 2 t i mnd. hvor kontaktlærere sammen med elever jobber med å forbedre elevenes sosiale klassemiljø.

 

Elevsamtalen: Er lovpålagte, og kontaktlærer dokumenterer det viktigste som blir tatt opp i denne samtalen. Gjennomføres minst to ganger per skoleår.

Trivselslederprogram: Et program for mer aktivitet og økt trivsel i store-friminuttene.

 

ART: En metode for trening av sosial kompetanse. ART-grupper opprettes på skolens barnetrinn, på ulike trinn etter behov. Treningen gjennomføres av sertifisert trener.

 

Fadderordning: 4.klasse går inn som faddere for 1.klasse. Oppgaven deres er å hjelpe de nye elevene til rette på skolen.

 

Elevrådene: Arbeider aktivt for å forebygge krenkende atferd og mobbing. De samarbeider med skolens ledelse/sosiallærer/lærere om å planlegge og gjennomføre tiltak som styrker de positive sidene ved miljøet på skolen.

 

Kontakt skole – hjem: Skolen samarbeider med foreldrene til beste for et trygt og godt skolemiljø. Kontaktlærerne tar raskt kontakt med foresatte ved tegn på økende fravær, mistrivsel eller manglende deltakelse i undervisningen.

 

Vennegrupper: Kontaktlærer og foresatte organiserer vennegrupper på 1.-5.trinn. I de miljøer der elever vet at foreldrene kjenner hverandre reduseres sannsynligheten for at mobbing/krenkende adferd oppstår. Tiltaket iverksettes gjennom hele skoleåret.

 

FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg): Elevmiljøet på skolen er fast punkt på alle møter. Foreldre bidrar til skolens arbeid med sosiale aktiviteter for å styrke klasse- og skolemiljøet.

Eksempel: Foredrag for elever og foresatte av eksterne aktører.

 

SMU (Skolemiljøutvalget): Består av elever, foreldre, skoleleder og politisk oppnevnt representant fra bydelen. Utvalget er rådgivende overfor skolen i arbeidet med elevmiljøet.

 

Driftsstyret: Driftsstyret vedtar skolens strategiske planer når det gjelder det pedagogiske arbeidet og arbeidet med elevmiljøet.

 

SaLTo-samarbeidet: SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. SaLTo skal samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge. På bydelsnivå er SaLTo et samarbeid mellom bydelens organer, skoler og forebyggende enhet Manglerud Politikammer.

 

Samarbeid med lokalsamfunnet: Skolen samarbeider med Manglerud/Abildsø klubben, Etter skoletid (på menighetshuset), korpset, koret, balletten, idrettslaget og besøksordningen på Abildsø sykehjem. Målet er å sammen sikre et trygt og positivt lokalmiljø.

 

3.2 Forebyggende arbeid med fokus på positive relasjoner

 

Den autoritative læreren har stor relasjonell kompetanse. Han eller hun bygger bevisst opp en positiv relasjon til hver enkelt elev, og elevene opplever at læreren bryr seg, viser omsorg og støtter dem slik at de opplever trygghet og tillit og blir sett av læreren. Læreren stiller rettferdige krav til elevene, og roser og korrigerer utfra klassens kjente og faste normer.

 

3.2.1 Relasjon lærer – elev

Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Læreren skal være en god klasseleder.

Det vil si at:

  • Den enkelte elev skal bli sett, hørt og snakket med - hver dag om mulig

 

  • Alle elever er alles elever

 

  • Lærerens forventninger til enkelteleven bør fremme elevens faglige og sosiale læring

 

  • Læreren skal legge opp til tilpasset opplæring. Elever som til stadighet mislykkes, kan lett utvikle uønsket atferd

 

  • Grunnet ubalanse i makt - og styrkeforholdet mellom voksen og elev på en skole, hviler det et ekstra ansvar på de voksne til å uttrykke seg på en måte som ikke oppleves krenkende. Det gjelder spesielt bruk av ironi, sarkasme og humoristiske utsagn på bekostning av eleven.

 

  • Planlagte elevsamtaler er viktig, men like viktig er de jevne samtaler som tas der det er naturlig. I samtalene tas både det faglige og sosiale aspekt opp. Lærere som bryr seg om elevene og deres interesser, oppmuntrer eleven

 

3.2.2 Relasjon lærer/ assistent – klasse/gruppe

Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elever

 

  • Læreren/assistenten har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer - elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen

 

  • Kontaktlæreren og klassen lager klasseregler mot mobbing og krenkende atferd. Læreren retter spesielt fokus mot kommunikasjon på sosiale medier. Klasseregler skal henge tydelig i klasserommet og gjennomgås flere ganger i året

 

  • Lærere og assistenter hilser på elevene når de kommer inn i et klasserom. Elevene reiser seg for å hilse når det er skifte av lærer/assistent

 

  • Lærer/assistent sørger for ro i klasserommet

 

  • Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner

 

  • Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd

 

  • Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, klargjøring og liknende

 

  • Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier

 

  • Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning

 

 

3.2.3 Relasjon elev – elev

Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt.

Dette betyr at skolen må legge opp til tiltak som fremmer et positivt skolemiljø og som fører til at elevene føler ansvar for at alle skal trives i klassen.

 

Tiltak som fremmer og stimulerer positive relasjoner mellom elevene:

  • Bruk av sosiale læringsprogrammer med empatiske elever som mål. Eks: Mitt valg (1.-10.)

 

  • Felles positive aktiviteter både for klassen og på tvers av alder. Eks: Turer, temauker, samlingsstund, vennegrupper m.m.

 

 

3.2.4 Relasjon ansatt – foresatt

Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. For å skape trygghet og gode samarbeidsrelasjoner, er det viktig at skolen framstår som tydelig med uttalte forventninger, klare regler og tydelige konsekvenser, og at det har vært satset på å utvikle sosial kompetanse blant elevene. I dette arbeidet må foreldrene trekkes aktivt med.

 

Det innebærer:

  • At det er en god og åpen dialog mellom skolen og hjemmet

 

  • At både skole og hjem er lydhøre for den andres synspunkter

 

  • At man har respekt for at man har ulike perspektiver

 

  • At begge parter er imøtekommende overfor hverandre

 

3.2.5 Relasjon AKS-ansatt – AKS-barn

De ansatte skal være tydelige voksne som barnet kan ha tillit til.

Det vil si at:

  • Det enkelte barn blir sett, hørt, tatt på alvor og blir snakket med – hver dag om mulig

 

  • De ansatte har felles grenser og gir tydelige beskjeder

 

  • De voksne veileder og støtter barna i sosiale ferdigheter/samhandling

 

  • Barnet blir tatt på alvor når det uttrykker verbal eller nonverbal mistrivsel

 

 

3.3 Ansvarlig for gjennomgang og revidering av handlingsplanen

 

For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revidering.

 

Planen evalueres av personalet hver vår. Skolens ledergruppe reviderer planen.

 

4. Hvordan skaffer skolen seg kjennskap til skolemiljøet

For å kunne gjøre forbedringer av skolemiljøet er det viktig at alle elever har voksenpersoner på skolen som de har tillit til og kan stole på. Det betyr at voksne må møte alle elever på en god måte og ta alle signaler og bekymringer på alvor.

 

4.1. Rutiner/ aktiviteter for å skaffe informasjon om elevers subjektive opplevelser om skolemiljøet

Skolen har etablert disse på flere nivåer:

Klassens time:Ble reetablert skoleåret 2016/2017 på alle trinn for å støtte opp om arbeidet med klassemiljøet. Klassens time er timeplanfestet på alle trinn.

Elev- og utviklingssamtaler:I tillegg til det faglige brukes samtalene til dialog om trivsel o.l.

Skole/ hjem samarbeid: Et tett samarbeid mellom skole og hjem hvor alle bekymringer om manglende trivsel, konflikter og krenkende adferd tas på alvor og prioriteres fra skolens side – skolen har handlingsplikt i disse sakene.

Trivselslederprogrammet: Ble innført på skolen høsten 2016 som et viktig miljøskapende tiltak. Også gjennom dette og aktivitetene der kommer det fram informasjon om enkeltelevers opplevelse av skolemiljøet.

 

Elevrådsarbeid: Skolen har etablert to elevråd: 4. – 7. trinn og 8.- 10. trinn. Arbeid med skolemiljøet er sentralt i elevrådenes arbeid.

 

4.2. Hvordan sikrer skolen at elevers opplevelser blir lagt til grunn for skolens arbeid og hvordan dette følges opp

 

Opplæringsloven og skolens handlingsplan understreker viktigheten av at alle elever og foresattes henvendelser skal tas på alvor, undersøkes og eventuelle tiltak og vedtak iverksettes.

Abildsø skole har økende mobbetall ifølge Elevundersøkelsen fra høsten 2016. Som et ekstra, nødvendig tiltak skal alle trinn- og teammøter ha et punkt om krenkende adferd og mobbing på alle møter. Dette er viktig for å sikre hver enkelt elevs rett til et godt psykososialt miljø. Dette er nedfelt som et tiltak i skolens strategiske plan for 2017.

Når sosiallærere og ledelse mottar informasjon skal dette prioriteres i det daglige arbeidet. Sakene skal følges opp til man har et klart bilde av henvendelsene man har fått. Alle ansatte skal rapportere hendelser til overordnede.

4.3. Hvordan skolen følger opp Elevundersøkelsen

Resultatene av Elevundersøkelsen blir behandlet i elevrådene, i Skolemiljøutvalget, i FAU og Driftsstyret. I personalet drøftes den i plenum og på team og trinn.

Resultatene sammenholdes med øvrige inntrykk og erfaringer med elevmiljøet, og tiltak utarbeides i forhold til dette.

 

Vi har sett behovet for å kunne analysere elevmiljøet grundigere enn det Elevundersøkelsen gjør. Vi tar i bruk programmet klassetrivsel.no. Dette gir oss mer kunnskap for å kunne utvikle elevmiljøet. I tillegg vil vi gjennomføre en trivselsundersøkelse for 1. – 4. trinn i løpet av våren 2017.

 

5.0 Skolens aktivitets- og handlingsplikt

5.1 Beskrivelse av hva som ligger i aktivitetsplikten

 

Det innføres gjennom byrådssaken (147/16; "Tiltaksplan for et trygt psykososialt miljø for barn og unge i Oslo") en strengere aktivitetsplikt enn det som følger av dagens lovgivning. Det er ikke lengre tilstrekkelig at skolen har en handlingsplikt først når de får kunnskap eller mistanke om krenkelser. Den strengere aktivitetsplikten innebærer at alle ansatte har en fast og kontinuerlig plikt til å følge med på om elevene har det trygt og godt, og at de aktivt skal gjøre en innsats for å avdekke mobbing.

 

I praksis vil plikten til å følge med omfatte systematiske tiltak for å observere og lytte til elevstemmen i det daglige, i alle faglige og sosiale aktiviteter. Det omfatter for eksempel kvalitet på inspeksjonsrutiner for friminutter, regelmessige samtaler med elever og foresatte, ulike kartlegginger blant alle elevene, og analyser av Elevundersøkelsen. Men det vil også omfatte tiltak rettet særskilt mot enkeltelever. Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en egen sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuell orientering, om han eller hun har nedsatt funksjonsevne, eller forhold ved elevens familie. At eleven tidligere har vært utsatt for krenkelser kan også gjøre en elev ekstra sårbar.

Skolene må sørge for at alle ansatte er kjent med hva aktivitetsplikten betyr og at rutiner for å avdekke mobbing inngår i skolens handlingsplan.

 

5.2 Opplæringsloven §9A – Elevens rett til et godt psykososialt miljø

Det at eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring gir eleven et sterkt vern. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt, er hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for vurderingen er elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet.

 

Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder for skoleveien, turer/arrangement i skolens regi, aktivitet på læringsplattformen og det som for øvrig kan knyttes direkte til skolen. For det som skjer på elevens fritid er den klare hovedregel at opplæringsloven kapittel 9a ikke gjelder.

 

Lovbrudd foreligger når elevens rett etter § 9a-1 ikke er oppfylt. I alle tilfeller når elevens rett ikke oppfylles vil det foreligge et lovbrudd og skolen skal da gripe inn slik at elevens rett oppfylles. Så lenge eleven har en subjektiv oppfatning av at det psykososiale miljøet ikke fremmer hans/hennes helse, trivsel eller læring, har skolen en plikt til å rette dette.

 

Det er ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet. Mistanker eller påstander om ubehag, må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet. Noen typer ubehag kan være av personlig art som skyldes forhold utenfor skolen. Det er skoleeier, representert ved den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt. Handlingsplikten gjelder også skolens øvrige personale. Skolens arbeid med skolemiljøet skal være både generelt forebyggende og individuelt handlende.

Ved meldt bekymring fra foresatte eller elev, vil skolen alltid fatte et enkeltvedtak som viser hvordan skolen skal sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø. Dersom en ansatt utrykker bekymring for om en elev har det bra på skolen, vil skolen alltid undersøke saken, og eventuelt iverksette tiltak.

 

§9a-3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om, eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger.

 

Det er her fastsatt at alle ansatte ved skolen har en AKTIVITETSPLIKT som består av

 

  • plikt til å aktivt følge med på om alle elever har det trygt og godt på skolen

 

  • plikt til å systematisere tiltak, observere og lytte til elevstemmen i det daglige, i alle faglige og sosiale aktiviteter

 

  • plikt til å gjøre undersøkelser

 

  • plikt til å varsle sosiallærer/ledelsen

 

  • plikt til å gripe inn

 

 

6.0 Beskrivelse av gangen i en sak

 

6.1 Gangen i en sak etter § 9a-3 annet ledd:

 

Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger

  • Ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for mobbing, krenkende ord eller handlinger.

 

Fase 2: Skolens handlingsplikt

  • Den ansatte undersøker saken.

 

  • Den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig.

 

  • Den ansatte varsler skolens sosiallærere/ledelse dersom det er forhold som må følges opp.

 

  • Skoleledelsen/sosiallærer avgjør hva som skal gjøres videre i saken.

 

  • Kontaktlærer/sosiallærer/ledelsen informerer foreldrene.

 

Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen

  • Tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk.

 

  • Skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak.

 

 

 

 

6.2 Gangen i en sak etter § 9a-2 fjerde ledd/ § 9a-3 tredje ledd:

 

Fase 1: Henstilling om tiltak

  • Elev/foresatt henstiller om tiltak knyttet til elevens fysiske/psykososiale miljø.

 

Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

  • Skolen utreder saken, og viser til dokumentasjon på undersøkelse og tiltak.

 

  • Skolen treffer enkeltvedtak hvor det tas stilling til om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt og hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk.

 

Fase 3: Eventuell klage

  • Elev/foresatt klager på innholdet i vedtaket eller saksbehandlingsfeil.

 

  • Skolen ikke oppfyller innholdet i enkeltvedtaket mv.

 

  • Elev/foresatt mener skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid.

 

  • Elev/foresatt klager til skolen som forbereder saken og sender den til klageinstansen.

 

Fase 4: Fylkesmannen behandler klagesaken

  • Fylkesmannen behandler klagen.

 

Fase 5: Gjennomførings- og evalueringsfasen

  • Hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket.

 

  • Skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett.

6.3 Nærmere om fase 1: Henstilling om tiltak

 

Krav til henstillingen

  • Kan være skriftlig eller muntlig.

 

  • Behøver ikke angi tiltak.

 

  • Lav terskel – ved tvil avklares det med elev/foreldre.

 

  • Kan utløse handlingsplikten.

 

 

Hvem rettes henstillingen til?

  • Hvem som helst – bringes uansett videre til sosiallærer/ledelsen.

 

 

Hva kan henstillingen gjelde?

  • Elevens fysiske miljø.

 

  • Mellommenneskelige forhold mellom elever eller elev/personal.

 

  • Alle sider av en elevs psykososiale miljø (subjektiv oppfattelse).

 

  • Enkeltelevers psykososiale miljø (henstillinger fra andre utløser handlingsplikten i andre ledd).

 

  • Gruppens psykososiale miljø (bråk/uro i klassen).

 

  • Skolens systemrettede arbeid (manglende rutiner).

 

 

6.4 Nærmere om fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

 

  • Automatisk – uavhengig av type tiltak.

 

  • Uavhengig av stort eller lite brudd på § 9a-1 - Fattes av rektor.

 

  • Når skolen må treffe enkeltvedtak mot den som krenker

 

  • I et tilfelle av mobbing/krenking vil ofte være viktig å sette inn tiltak både mot den som blir mobbet/krenket og mobberen/krenkeren. Et enkeltvedtak om å stanse mobbing av en elev, vil også kunne inneholde tiltak mot enkelte andre personer. Der disse tiltakene er inngripende vil man måtte fatte eget enkeltvedtak rettet mot den eller de som mobber.

 

  • Krav til saksbehandlingen:

 

    • "Snarest mulig" og "innen rimelig tid"

 

  • Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven

 

  • utredningsplikt

 

  • krav til skriftlighet og underretning om enkeltvedtaket

 

  • krav til begrunnelse

 

  • enkeltvedtaket skal være individualisert

 

  • krav til klageadgang

 

 

Innholdet i skolens enkeltvedtak:

  • Er elevens rett etter § 9a-1 oppfylt?

 

  • Hvis nei – hvilke tiltak?

 

  • Tiltakene må være individuelt tilpasset

 

  • Tiltakene må være egnede

 

  • Tiltakene må være innenfor opplæringslovens og annet regelverks rammer

 

  • Tiltakene må være forholdsmessige

 

  • Hensynet til barnets beste

 

6.5 Nærmere om fase 3: Eventuell klage

 

  • Klagen sendes til skolen som behandler klagen.

 

  • Klagen sendes videre til fylkesmannen dersom skolen ikke vil gi klager medhold.

 

 

Hva kan det klages på?

  • vedtakets innhold

 

  • saksbehandlingstid

 

  • manglende oppfyllelse

 

  • saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel

 

 

6.6 Beskrivelse av hvordan elever og foresatte gjøres kjent med rettigheter til et godt skolemiljø og hvordan de kan henvende seg for å få hjelp

 

Skolen har plikt til å informere foreldre og personalet om enkeltvedtak og klagerett på enkeltvedtak. Denne informasjonen skal meddeles i følgende fora:

  • Skolens hjemmeside

 

  • Oslo kommunes hjemmeside; www.mobbingiskolen.no

 

  • Foreldremøter ved oppstart om høsten

 

  • Alle «nye» foreldre skal få tildelt Udirs hefte «Elevenes psykososiale skolemiljø»

 

  • Internt i personalet ved oppstart av hvert skoleår.

 

 

7.0 Evaluering av skolemiljøarbeidet

 

Elevene evaluerer gjennom trivselsundersøkelser, elev- og utviklingssamtaler. Gjennomføres høst og vår.

Ansatte evaluerer arbeidet gjennom undervisning- og medarbeidersamtalen. Gjennomføres to ganger i året.

Ledelsen evaluerer arbeidet gjennom skolens trivselsundersøkelser (hvert år), medarbeiderundersøkelsen (annet hvert år), foreldreundersøkelsen (skole og AKS, årlig) og i forbindelse med det strategiske arbeidet.

Foreldre evaluerer arbeidet i FAU, SMU og Driftsstyret årlig.