Handlingsplan mot mobbing

Logo

Elevundersøkelsen: Med mobbing menes gjentatt eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere personer rettet mot en elev, som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

Opplæringslovens § 1-1 siste ledd (formålsparagrafen for skolen):”Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.”

Opplæringsloven §9a-1:”Alle elevar i grunnskolen og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

 

VIKTIG Å HUSKE PÅ

 

  • Mobbing foregår der voksne ikke er.
  • Digital mobbing gjennom bl.a. Facebook er blitt mer vanlig.
  • Skolen er forpliktet til å behandle saken som et enkeltvedtak etter prosedyrene i Forvaltningsloven jf. Opplæringsloven § 9a.

 FOREBYGGENDE ARBEID PÅ ABILDSØ SKOLE

 Elevene på Abildsø skole har krav på et godt psykososialt læringsmiljø etter Opplæringslovens § 9a-3:

   

”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

 

 Utdanningsetaten i Oslo har som mål (Strategisk kart 2011-14 pkt. 1.4. i brukerperspektivet):

 Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon.

  

Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Skolen har en egen plan for psykisk helse, hvor det utdypes hva som skal gjøres hvert skoleår på det forebyggende området.

 

 Mange faktorer virker inn på elevenes oppfatning av det psykososiale skolemiljøet. Det psykososiale miljøet vil være vanskelige å beskrive, og vil avhenge av den enkeltes subjektive opplevelsesverden. En lang rekke indre og ytre faktorer (sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og helsemessige forhold) er med i et komplisert samspill – mellom individ, gruppe/familie, miljø og samfunn – og har betydning for det psykososiale miljøet.

 

 Det er viktig å understreke at Opplæringslovens § 9a handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på "krenkjande ord eller handlingar". Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv.

 Loven omhandler både direkte mobbing og indirekte mobbing, som kan gi seg utslag i sosial isolering og utestengning fra gruppa.

 

 Alle skoler skal ha et eget miljøutvalg jfr. Opplæringslovens § 11-1a:

 ”Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal….

 ….Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrådsrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepreentantane aukast tilsvarande.

 Skolemiljøutvalet skal medvirke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. Kapittel 9a.”

 

 Abildsø skole oppretter sitt miljøutvalg høsten 2011.

 

 Mobbing handler om

 

  • antisosial og klart norm- og regelbrytende atferd
  • makt og avmakt
  • fraværende, uoppmerksomme eller utydelige voksne
  • dårlig læringsmiljø og oppvekstmiljø
  • dårlige relasjoner mellom barn/ unge og de voksne
  • mangelfull oppmuntring av positiv atferd
  • mangel på respekt, likeverdighet og likeverd mellom kjønn
  • opplevelse av tilkortkommenhet
  • dårlig samarbeid med hjemmet

 

  Mobbing kan unngås ved

 

  • at voksne reagerer på norm- og regelbrytende atferd
  • at voksne tør å gripe inn når de ser at barn og unge blir mobbet eller plaget
  • at voksne er seg bevisst sine egne holdninger, verdier og væremåter
  • nærværende voksne som oppdager utvikling av uheldige samværsmønstre
  • tydelig og tilstedeværende ledelse
  • et sosialt inkluderende og engasjerende lærings- og oppvekstmiljø
  • tydelige regler og oppmuntring til sosialt samspill
  • konsekvente reaksjoner og sanksjonering av uønsket og antisosial atferd
  • styrking av sosial kompetanse og sosiale ferdigheter
  • at barn og unge aktivt engasjerer seg for å sikre et godt lærings- og oppvekstmiljø
  • gjensidig støttende samarbeid med hjemmet

 

 TILTAK PÅ ABILDSØ SKOLE for å skape et trygt psykososialt læringsmiljø

 

Abildsø skole er en del av prosjektet ConnectOslo, som er en videreføring av EU-programmet ”Tackling Violence in Schools”  i regi av Senter for atferdsforskning i Stavanger, der suksessfaktoren for å redusere mobbing, vold og rasisme, er en bred innsats mot hele læringsmiljøet og hvor alle involverte parter er inkludert i arbeidet. Prinsippene for skolens arbeid er:

  

  • Nulltoleranse – Vi tillater ikke at elever er ubehagelige mot andre elever eller voksne.
  • Autoritative voksne – De voksne gir støtte til elevene og viser at de har kontroll.
  • Konsistens – Tiltakene som settes inn ses i sammenheng med  skolens totale virksomhet og planer.
  • Kontinuitet – Fokus og standard på tiltakene holdes over tid, for at de skal virke. Det settes ikke i gang nye tiltak, før det foregående er implementert i skolens virksomhet.

  

Vi gjør bl.a.: 

  • Har fokus på tydelig ledelse på alle nivå i skolesamfunnet med spesiell vekt på tydelig klasseledelse.
  • Skolen har utarbeidet en kortversjon av ordensreglementet, som er godt synlig for både elever og ansatte. 1. Ta godt vare på personlige eiendeler og alt som tilhører skolen.

 

2. Vise hensyn og respekt for hverandre. 

  • Skolen har egne Connect-regler for orden og oppførsel, som er godt synlige. Skolen har også felles regler for hvordan vi har det klasserommet, og hvordan vi har det i storefriminuttet. Reglene skal håndheves likt av alle voksne på skolen. 
  • Gjennomfører jevnlige elev- og utviklingssamtaler
  • Har tett kommunikasjon med hjemmene
  • Alle voksne har gule vester under inspeksjon i friminuttene, slik at elevene lettere skal få øye på dem.
  • Inspeksjonsrutinene gjennomgås med personalet og elevene. 
  • Årlig spørreundersøkelse blant elevene for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet. Resultatet gjennomgås med ansatte, elever og foresatte i aktuelle organer.
  • ”Elevundersøkelsen” gjennomføres og resultatene benyttes som grunnlag for skolens arbeid med skolemiljøet.
  • Det gjennomføres jevnlig kartlegging av utsatte områder på skolen.
  • Det opprettes et skolemiljøutvalg bestående av to elever, to foreldre, en representant fra personalet, en fra skoleledelsen og en fra kommunen. Elever og foreldre skal ha flertall.
  • Skolemiljøutvalget gjennomfører, i samarbeid med andre tjenester, årlig internkontroll, for å vurdere elevenes helse, miljø og sikkerhet (HMS) jfr. Opplæringslovens §9a
  • Elevrådet er engasjert i planlegging og gjennomføring av det systematiske HMS-arbeidet ved skolen.

 

  RUTINER FOR HÅNDERTING AV MOBBESAKER PÅ ABILDSØ SKOLE (Fra skolens Beredskapsplan)

 

  • NB! Den som opplever seg mobbet må under ingen omstendighet bli konfrontert med mobberen – verken i møter eller andre situasjoner. Skjerme eleven og skap trygghet!!
  • Jobb med å redusere mobberens makt gjennom å styrke medløperne til selv å ta ansvar for sine handlinger.  
  1. Den som oppdager eller får beskjed om mobbing, ivaretar eleven som opplever seg mobbet ved å skjerme og lytte. Vedkommende varsler kontaktlærer og sosiallærer/rådgiver. 

  2. Sosiallærer/rådgiver undersøker.

    Ved mistanke om mobbing samler sosiallærer/rådgiver inn så mye informasjon/dokumentasjon som mulig. Dette gjør man ved å snakke med den som blir mobbet, med elever, den som mistenkes for mobbing, andre lærere, foresatte og ved å sjekke i elevmappen.

     

    Sosiallærer/rådgiver skaffer seg informasjon om mobbingen i denne rekkefølgen:

    a) spør den som blir mobbet.

    b) spør noen voksne som kan ha sett / kjenner til mobbingen.

    c) spør andre elever (helst uten å forsterke problemet / avsløre offeret.)

     

    HUSK 

  • Det er viktig å ikke skape rykter og stress mens man undersøker.

  • Det er viktig at informasjonsjakten ikke kan føres tilbake til en bestemt person. Det kan derfor lønne seg å stille generelle spørsmål først til flere personer, og på den måten skaffe seg flere kilder. Selvfølgelig må sosiallærer/rådgiver kunne garantere anonymitet til dem som gir ut opplysninger.

  • Når man skal snakke med foresatte er det viktig at man ikke skaper unødvendig stress ved å snakke om en potensiell mobbesituasjon. Snakk heller om trivsel/mistrivsel på dette stadiet. 

 

  1. Når situasjonen er definert som mobbing skal den registreres og tiltakene skal dokumenteres. I tillegg skal man informere ledelsen og elevens foresatte.

  2. Sosiallærer/rådgiver gjennomfører en samtale med eleven som opplever seg mobbet. 

 

  • Fortell den som blir mobbet hva samtalen skal handle om (dempe stress).

  • Gi den som blir mobbet emosjonell støtte, og forsikre vedkommende om at mobbingen skal stoppes.

  • Bli enig med eleven om hvilke tiltak som skal settes i verk for å forsøke å stoppe mobbingen, slik eleven opplever hjelp til å gjenvinne kontrollen i sitt eget liv.

  • Avtal oppfølgingsmøte med eleven for å få ny oversikt over situasjonen. 

 

  1. Ledelsen innkaller til et oppfølgingsmøte hvor det lages en oppfølgingsplan for den som opplever seg mobbet.  Mobbet elev, dennes foresatte, dennes kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver og en fra ledelsen deltar. Møtet referatføres.

  2. Planen evalueres etter avtale og senest innen 4 uker.

  3. Der det er hensiktsmessig, følger sosiallærer/rådgiver opp mobberen og/eller medløperne gjennom samtaler med elever alene, og møter med mobberen/medløperne og deres foresatte. Det er viktig å presisere at vi (voksne på skolen) kommer til å følge nøye med mobberen, og at vi kommer til å sette i verk tydelige konsekvenser dersom det ikke skjer. Sosiallærer/rådgiver/kontaktlærer skal ha jevnlige samtaler med den som blir mobbet. 

  • Hva har skjedd?

  • Når hendte det?

  • Hva skjedde rett før situasjonen oppstod?

  • Hvem gjorde hva?

     

    Uansett om mobberen innrømmer forholdet eller ikke, skal det gjøres klart at skolen ikke aksepterer mobbingen, og at skolen kommer til å sette inn konsekvenser dersom den ikke opphører umiddelbart. Det er også viktig å poengtere at skolen kommer til å følge med for å sjekke at det faktisk blir slutt på mobbingen.

    Avtal møte for ny samtale.

     

    GODE RÅD

 

  • Ikke spør om hvorfor. Det setter kun i gang følelser, sjikanering av offeret eller inviterer til å konstruere unnskyldninger for ugjerningen.

  • Ikke ta med/legg vekt på hendelser som er særlig eldre enn et par uker. Mobberen bryr seg ikke om dem lenger og vil ikke ta de alvorlig.

  • Ikke kontakt foreldrene med en gang. Sørg for at du først har god oversikt over situasjonen og en plan for hvordan mobbingen skal stoppes (er stoppet).

  • Sørg for at alle som kommer med opplysninger blir beskyttet/anonyme. Dette gjelder spesielt eleven som opplever seg mobbet. Hevnaksjoner forekommer ofte, og skolen er helt avhengige av at elevene stoler på at lærerne kan ta vare på dem. 

  1. Ledelsen kontakter hjemmet/foresatte til mobberen.

     

  2. Konsekvenser ved mobbing.

    Det vanlige er å gi en advarsel først og sette inn konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører. Noen ganger kan det være fordelaktig å sette inn konsekvenser med en gang. Dette gjelder i situasjoner hvor man mistenker at mobberen ikke tar saken alvorlig, eller at saken har pågått så lenge at den er blitt en viktig del av mobberens rolle/identitet. Dersom flere har prøvd å løse saken før deg, kan det også være en god grunn til å sette inn konsekvenser umiddelbart.

     

    Vanlige konsekvenser er:

 

  • Å be foreldrene gjennomføre konsekvenser i hjemmet.

  • Å la eleven være inne i friminutt eller la eleven ha friminutt på andre tidspunkt enn de andre elevene.

  • Å la eleven være nær inspiserende lærer i et bestemt antall friminutt.

  • Å la eleven starte på skolen før de andre elevene, slik at offeret ikke blir plaget på veien til skolen.

  • Å la eleven slutte senere enn de andre elevene, slik at offeret ikke blir plaget på hjemveien fra skolen.

  • Å bytte klasse en periode eller permanent.

  • Å la eleven miste et privilegium eller en attraktiv aktivitet.

  • Å gi eleven undervisning utenfor klassen i en periode.

     

    10. Dersom ingenting fungerer.

     

    Dersom du har gjort alt og mobbingen pågår fremdeles, må du ta opp saken på tverrfaglig møte og vurdere kontakt med politi, barnevern, hjemmeundervisning for mobberen eller sørge for at mobberen bytter skole.